MFK Vingen

IGG Fyresdal

Så var Vingen/IGG Norge sitt første Fyresdal-treff blitt en del av historien. Om man skal oppsummere kort er vel braksuksess et svært nærliggende ord å bruke, for dette var fint! Vi ble ønsket velkommen fredag ettermiddag av en svært entusiastisk gjeng. Nøkler fikk vi låne, både til låsbar hangar og klubbhus. Og der var det bare å ordne seg kaffe, og det var et glimrende sted å trekke inn når det kom en byge. For det gjorde det, men det ble ikke mange av dem. Innkvarteringen for de fleste ble gjort på det nedlagte Fyresdal Airport Hotel, for anledningen bestyrt av Vertshuset i Fyresdal. Helt OK leiligheter var det. Frokost ble inntatt på Versthuset, helt OK det og.

Lørdag startet med eventyrlig braktermikk over det hele. Tror de aller fleste rundet timen på første slepet. Det var til tider så voldsomt at det gikk rett til himmels med fulle bremser. Slikt kan likes :-) En del hadde uttrykt stor skepsis mot dette å fly på asfalt. Men det gikk så godt som problemfritt for alle sammen. Det vanskeligste flyet å lande skulle vise seg å være Wilga'n til Gunnar og Gunnar. Der ville vingen nedi nesten hver gang. Men litt strategiske forsterkninger gjorde at det ikke ble skader å snakke om.

I tillegg var det et lite gressfelt på ca. 50 x 30 meter hvor det gikk helt fint å sette modellen ned, og dette ble benyttet av en del. På slepeflysiden hadde vi forunten Gunnar og Gunnar sin nevnte Wilga, "Slepesen" fra Larvik vellvillig utlånt, + at Kenneth hadde med LN-TUG fra Sørlandet. Alle sleperne tok sin tørn, og det ble gjort unna rundt 65 slep i løpet av helgen. "Slepesen" ble kusket av den ikke helt rutinerte slekekusk Roland. Det gikk kjempefint med "småmodellene" og det gikk faktisk også greit med Rokseths ASW15 på 20 kilo. Men ikke så lenge av gangen, fikk den stort sett opp i rundt 300 meter så ble "Slepesen" litt liten på himmelen. Kanskje brillene burde vært med??

Vi slepte lenge og vel utover lørdagen. Kristin og Anne påtok seg å handle inn mat til lørdagskvelden, da vi fikk låne en stor grill. Dette ble selvsagt en aldeles perfekt avslutning på en nydelig lørdag. God mat, godt lag, hva mer kan man forlange?

Søndag var det litt roligere forhold på formiddagen, men det hele tok seg kraftig opp utover ettermiddaken. Termikk-kongen Kenneth snurret rundt i 1300 meter og alt var som det skulle.

Eneste skår i gleden denne helgen var at ikke fler fikk oppleve dette. Entusiasmen var jo nokså voldsom når ideen til dette treffet ble lansert, men det ble dessverre ganske mye forfall. Så vi var til slutt bare 8 piloter som fikk dele "Fyresdalstermikken". Men vi som var der var skjønt enige om at dette må gjentas! Så vi prøver nok igjen neste år også...