MFK Vingen

Jomfrutur på Xtreme composite Edge 540 T

Sammen med Bård Bergsli satte undertegnede kursen mot Bø her om dagen. Jeg hadde lenge ventet på en anledning til å ta jomfruturen på min nyeste akromodell; en Edge 540 T fra Xtreme composite. På diverse nettfora hadde jeg leste meg til at modellen var ganske så ukritisk å fly, og at den kunne landes i tilnærmet jogge-fart. Menge mente den var noe kilen på høyderoret, men det skulle ikke vise seg å være noe problem. Men jomfrutur er nå engang jomfrutur, og jeg hadde ikke lyst til å friste treelefantene på Flittig med denne modellen som tross alt er 2,6 meter mellom vingespissene. Da er det greit å kunne disponere 400X15 meter med gress midt ute på et jorde i hjertet av Telemark. Et evt motorkutt blir ikke fullt så dramatisk da.

På bildet over er flyet ca midt på stripa, så det er nok å ta av..

Flyet er satt opp med tre flight-modes. Jeg har aldri brukt dette før, da jeg har funnet de utslagene jeg har syntes er passe og flydd med disse hele tiden. Men etter å ha lest om hvordan Quique Somenzini hadde satt opp sin siste modell "the beast" fikk jeg lyst til å prøve. Kort fortalt kalte jeg modene "normal" (for takeoff/landing), "IMAC" (for vanlig akroflyging) og "3D" for nettopp det. Alt er satt opp mot én og samme tretrinnsbryter på senderen og ved å veksle mellom modene får jeg et fly som veksler mellom tre vidt forskjellig egenskaper. Spesielt kjekt er det å kunne sette opp flyet "snilt" i landingene, dvs at høyderoret ikke har så store utslag. Nok om det..

Etter en liten posering mens flyet "ennå er helt" var det dags for å ta det opp i lufta. Allerede under taxing var jeg glad for at jeg hadde flere moder å fly på, for "normal"-moden hadde ikke nok sideror til å snu på stripa. Bryteren ble vippet over til "3D" og vips.. Det er alltid litt spennende å ta opp en modell for første gang , men jeg var egentlig litt avslappet til akkurat denne modellen. Store modeller flyr bra, så sant man har riktig CG og det hadde jeg sjekket og dobbeltsjekket. Det er når den er vel i lufta og man begynner å få "feelingen" med flyet at moroa begynner. Og den varer lenge, for man kjenner egentlig ikke et fly ordentlig før etter 20-30 turer - i hvert fall gjør ikke jeg det. Man justerer utslag, expo, kurver m.m. For meg er dette en del av moroa.

Det trengs ikke mye sideror for å holde den i knifeedge

Takeoff tok ikke mange meterne med en DA100 boxermotor, og jeg kjente at jeg måtte bruke venstretommelen forsiktig. Et klikk her og der for trimming og modellen fløy "hands off". Etter et par passeringer la jeg flyet på ryggen og det fløy helt rett uten dykkror, og da er tyngdepunktet der jeg liker det.

Etter noen minutter landet jeg flyet - det er alltid greit å gå over etter første turen da det fort kan være en link eller en skrue eller en kontakt som har vibrert løs. Dessuten ville jeg sjekke om det var for varmt inne i flyet på grunn av canisterne. Ingenting hadde løsnet, men jeg var glad jeg landet allikevel; lufteslangen fra tanken hadde kommet inntil den ene canisteren og hadde klistret seg sammen. Tanken fikk ikke tilluft, og det var vel bare et spørsmål om sekunder før motoren hadde stoppet.  Det var en enkel sak å fikse. Dessuten viste det seg at på grunn av størrelsen på tanken (eller motoren!) hadde jeg maks 8 minutter flytid, så det er mulig denne blir byttet ut.

Kunne sikkert skrevet mye om hvordan flyet oppfører seg under de ulike manøverne, men kort og godt så gjør de akkurat det du vil. Det er i stand til alt, men har kanskje litt lite balanseror i hover. Alle nye ARF`er flyr jo bra i dag, så det er når man tyner grensene litt man ser hva flyet virkelig kan. Der er ikke jeg ennå for først må jeg bli kjent med det. Det ble bare to turer, men det var nok til å skjønne hvorfor folk skryter composite-flya opp i skyene.Det er vel ingen av de som flyr dårlig.

Det skal litt maling og dekaler på det etterhvert, for når man flyr med hvite skyer i bakgrunnen er flyet vanskelig å se. 

Fullsizen. Se gjerne team Bonhomme sin webside.

Jeg har fått et nytt favorittfly, det er det ingen tvil om. Makan til krefter og "morofaktor" har jeg ikke tidligere vært borti så det er nok ikke mange dagene til neste tur på stripa med denne. I mellomtiden får vi ferdigstille noe med rund cowling.

Geir K.